Luke 13

Ny luke, ny by. Luke 13 har jeg tilbrakt i Adelaide, South Australia. I samarbeid med en norsk jente jeg kjenner her, har vi invitert til bakedag, Lucia og gudstjeneste.



Deilige minutter med lunsj i fred og ro før det braker løs...



Denne halvt sør-afrikansk/halvt nordmørsk/gift med greker/bosatt i Australia-moren (Grøss og gru, for en ferie-logistikk! Da holder det ikke med bobil heller...) skyldte på at hun ikke husker hvordan snø ser ut, da taket på pepperkakehuset endte opp grønt.

Generalkonsulen gjorde en god jobb som nissefar, på en dag fullspekket av julegrøt, klementiner, gløgg, pepperkaker, masse masse godterier, luciatog og til slutt gudstjeneste.

Gudstjenesten var av typen "one-woman-kaos-gudstjeneste". Vi hadde ikke klart å finne noen som kunne spille til sangene, så det måtte presten gjøre. De fleste deltakerne var så opptatt med å passe ungene sine, som hadde spist sukker i tre timer sammenhengende, at de ikke kunne hjelpe med tekstlesning el.l. Alt lå dermed på meg. Overraskelsen var derfor stor da det, mens jeg satt ved pianoet og spilte til første sang, gikk opp for meg at jeg ikke hadde med meg juleevangeliet. I kaoset som rådde turte jeg ikke å stole på at jeg kunne det utenat - og gode råd var dyre. Jeg hadde en iphone i lomma, og skjønte raskt at det var eneste mulige løsning: Finne juleevangeliet på nett, helst i løpet av første sang (som jeg spilte til), og inngangsbønnen. Jeg klarte det nesten. Noen kommenterte etterpå at de syntes det var litt rart at presten sto og sjekket meldinger under bønnen.

Om enn litt utradisjonelt, så ble det gode nyhetene om Jesu fødsel i år også forkynt på norsk i Adelaide, for første gang på mange år.