Luke 12

Luke 12 har vært en god dag i Melbourne, som nok er min favorittby i dette landet. Sammenlignet med Sydney føler jeg at tempoet er litt lavere i Melbourne, folk ser ut som de har litt bedre tid. Byen føles nesten europeisk med alle sine kaféer, gallerier og småbutikker. Ikke uten grunn at Melbourne blir kalt Australias kulturhovedstad.

Dessuten er det alltid så koselig å komme til den svenske kirken! Per Anders, Kristina og Gunnar som jobber der har et fantastisk innholdsrikt hus med et enormt uteområde, og det råder en helt spesielt god stemning der. Noe å strekke seg etter for oss her i Sydney!

Blant annet har de et ordentlig kirkerom, med orgel og kor, og det var en sann fornøyelse å ha gudstjeneste der på den 12. dagen. Uten å røpe for mye (selv om det vel neppe er noen blogglesere som skal overvære julegudstjenestene mine i år...?) så er et forsvunnet Jesusbarn hovedpoeng i årets julepreken. Som min gode kollega Inge sier: Der det er barn, er det jul! Eller i min versjon; Uten Barnet - ingen jul! En pliktoppfyllende far holdt på å ødelegge hele poenget. I et febrilsk forsøk på å redde situasjonen, siden han trodde det var hans barn som hadde rotet bort baby Jesus, ville han gi meg en playmo-figur som kunne vikariere som Jesus. Heldigvis rakk han det ikke, og poenget mitt ble reddet. Jeg velger allikevel å takke for stor innlevelse!

Etter gudstjenesten ble det juletregang, nissebesøk og mange gode møter med trivelige nordmenn! 

Jeg fikk tid til en liten bytur også,  i en julepyntet Melbourne. Kun kos. Her har de ikke valgt den tradisjonelle julekrybben, men et lysende juleevangelium på torget. Bildet ville vært mye flottere på kveldstid.



Juleevangeliet ala Melbourne

Jeg fikk dessuten med meg Australia-oppholdets første (!!!!!!!!) konsert, med den norske saksofonisten Frøy Aagre på jazzfestival i Melbourne. Gull!