Luke 24

Da er vi i mål her i Genève. Årets siste gudstjeneste er fullført, og med lånte fjær fra våre anglikanske venner følte jeg meg riktig fin og julepyntet ikveld. Det er alltid stort og vakkert å feire julegudstjeneste, Sveits er intet unntak. 

Nå går turen til venner i Frankrike for julemiddag ikveld. Etter australsk tradisjon blir det julestrømper og gaver imorgen og snart romjulstur til Norge. 

Dette året avsluttes bloggen med Eivind Skeies sterke ord som også fikk henge igjen i lufta etter at postludiet tonet ut i Holy Trinity Church ikveld. Velsignet juletid, venner! 

For et øyeblikks tid er det stille

og fred på den fredløse jord.

For et døgn eller to må de tie

alle trusler i bomber og ord.

Et sekund eller to kan du glemme

at kanskje må jorden forgå.

Det er jul, du har tid til å lengte,

til å høre ditt hjerte slå.

For et øyeblikks tid kan vi leve

og leke som søster og bror.

For et døgn eller to kan vi samles

rundt et hjemlig og veldekket bord.

Et sekund eller to kan vi glemme

at kanskje må jorden forgå.

Det er jul, du har tid til å drømme

og høre ditt hjerte slå.

For et øyeblikks tid kan du kjenne

en fred i ditt fredløse sinn.

Men du har ikke lov til å glemme

alle inntrykk som presser seg inn.

Ett sekund eller to kan det vare

før jorden går under i brann.

Ditt urolige hjerte skal banke

for fred mellom alle land.

For et øyeblikks tid skal du knele

for fred på den fredløse jord.

Dine døgn skal du vie til kampen

mot bomber og krig og mot mord.

Det er menneskets fremtid det gjelder!

Til sist vil du kanskje forstå,

i en stall, i en fattigslig vugge

du hører Guds hjerte slå!

Luke 23

Lillejulaften innledes med en aldri så liten detox for disse to. Endelig skoleferie og kvalitetstid med denne prinsen! 

Deretter fyller vi på med litt baconfett og første lutefisk på seks år! 

Luke 21

Den ultra-multikulturelle byen Genève er i ferd med å dømmes for folk. Her kommer de fleste fra andre land, slik sett er vi like. Og til jul stilner byen, da drar de fleste hjem til sine respektive land og familier. Ahmed og Samar blir igjen her i år, Libya er for utrygt å reise tilbake til. Julian skal til England, mens de bulgarske besteforeldrene passer huset her. 

Heldigvis fikk vi tid til å være sammen om å bygge pepperkakehus idag, en ny erfaring for alle tre. Vi er takknemlige for å få være del av et så innholdsrikt og mangfoldig bybilde. Her skjer læring og erfaring for livet.

Luke 20

En sjelden solskinnsmorgen i Genève ble tilbrakt på skøytebanen. Derfra gikk turen til Ferme du Pere Noël, julenissens bondegård og landsby i Saint Blaise, Frankrike. 

Første forsøk på skøytebanen ble en hit!

Esel, lama og rådyr blant andre dyr på nissens bondegård 

Nissen har tilsynelatende full kontroll over alle barn på jord. 

Luke 19

Dystert å våkne opp i Genève om dagen. Det kreves lys i mengder innendørs for å orke å se ut av vinduet. Det har vi heldigvis, men denne tåka er et energisluk. Det må man visst bare venne seg til, for her i gryta mellom Alpene og Jurafjellene er det mye tåke om vinteren. Skal man unngå den, må man til fjells, for over tåka er stort sett alltid himmelen blå.

Alternativt kan man gjøre andre hyggelige ting, sånn som å gå på loppis og kafé med tante

... eller julefest i barnehagen der Papa Noël tok oss med på tur med hest og vogn 

Luke 18

Endelig er tekstleser, lystennere, musikere, program og kirkeverter i boks til årets julegudstjeneste! For dem som måtte tro at prester jobber bare på søndager kan det på det sterkeste avkreftes. Det ligger ganske mye jobb bak noe så enkelt som en gudstjeneste, og arbeidet med juleprekenen vil nok surre i hodet gjennom helga og starten av neste uke. 

Da er det fantastisk å få komme til dekket bord for å innta årets julekveite fra Bodøtraktene. Bror får bli igjen på overnatting og lillesøster slukner ikke før i bilen hjem nærmere halv tolv. Feiringen er i gang! 

Fantastisk kveld med minst tre gode venner

Luke 17

Hovmod står for fall, som dem sier. 

I min karriere som sjømannsprest har jeg lært meg en del basisferdigheter, sånn som kjevling av marsipanlokk, montering av pepperkakehus i høy luftfuktighet (med papphus inni!), laging av sylte og medisterkaker... Lite på den tradisjonelt prestespesifikke siden altså, men mye moro. Og så kransekakebaking så klart. Denne myteomspunne aktiviteten som folk flest ikke tør prøve seg på.

Jeg har hardnakket hevdet at kransekakebaking er latterlig enkelt, og til og med lært opp andre i denne kunsten. Helt til igår. I er anfall av hovmod bestemte jeg meg for å prøve en ny oppskrift som skulle være enda bedre, noe jeg ikke skulle gjort. Resultatet ble ringer som fløt sammen i formen og este utover bakeplaten. 18 ringer. Heldigvis finnes det mye annet godt med mandelbunn, så ringene ble resirkulert i varm tilstand og danner nå bunnen i en Sarah Bernhardt- kake.