Godkjent!

Siden vi kom hit har jeg gruet meg til denne dagen. Kirken i Australia ligger et stykke etter oss, og anerkjenner enda ikke kvinnelige prester. Sist det var avstemning fikk kvinnepresttilhengerne flertall, men ikke stort nok. Akkurat i denne saken må det nemlig være 2/3 flertall for å få gjennom endring. I vår delstat, New South Wales, er det kun én annen kvinnelig prest, hun heter Katja og jobber i den svenske kirken her i Sydney. Jeg var derfor spent på mitt møte med biskopen idag, da jeg dro dit for å få hans godkjenning og tillatelse til å utføre vielser i landet.

Engstelig prest på vei til biskop

Jeg iførte meg min mest konservative drakt - så han iallefall ikke skulle kunne ta meg på det! - og forberedte meg på å bli hørt i alskens vanskelige teologiske spørsmål, på engelsk.

Biskopen viste se å være en usedvanlig jovial og trivelig type, som selv stilte i sivil og fikk meg og min kompanjong til å føle oss slightly overdressed... Vi hadde en svært hyggelig stund sammen som endte både med godkjennelse og invitasjon til å komme med en hilsen i kirkebladet til den lutherske kirken her.

Sand i prestepumps

På vei hjem igjen måtte rundssnippen, korset og pumpsene vike for hvit sand mellom tærne på en vintertom Bondi Beach.