Siden vi kom hit har jeg gruet meg til denne dagen. Kirken i Australia ligger et stykke etter oss, og anerkjenner enda ikke kvinnelige prester. Sist det var avstemning fikk kvinnepresttilhengerne flertall, men ikke stort nok. Akkurat i denne saken må det nemlig være 2/3 flertall for å få gjennom endring. I vår delstat, New South Wales, er det kun én annen kvinnelig prest, hun heter Katja og jobber i den svenske kirken her i Sydney. Jeg var derfor spent på mitt møte med biskopen idag, da jeg dro dit for å få hans godkjenning og tillatelse til å utføre vielser i landet.

Engstelig prest på vei til biskop
Jeg iførte meg min mest konservative drakt - så han iallefall ikke skulle kunne ta meg på det! - og forberedte meg på å bli hørt i alskens vanskelige teologiske spørsmål, på engelsk.
Biskopen viste se å være en usedvanlig jovial og trivelig type, som selv stilte i sivil og fikk meg og min kompanjong til å føle oss slightly overdressed... Vi hadde en svært hyggelig stund sammen som endte både med godkjennelse og invitasjon til å komme med en hilsen i kirkebladet til den lutherske kirken her.

Sand i prestepumps
På vei hjem igjen måtte rundssnippen, korset og pumpsene vike for hvit sand mellom tærne på en vintertom Bondi Beach.
AKKUTT SAVN! Plutt at jeg er veldig stolt av deg, Lena!!
SvarSlettArtig at du regner leopardpumpsene dine som en del av din mest konservative klesdrakt... ;) Stolt av deg, søs! Du er fin og flink! <3
SvarSlettDet skulle selvfølgelig være pluSS at jeg er veldig stolt av deg ;)
SvarSlettHehe ;-) I valget mellom leopardpumps, flipflops og converse kom jeg fram til at leopardpumps tross alt er det som passer best til svart dress... *Venter fortsatt på flyttelasset, ut og shoppe idag før businessmøter imorra*...
SvarSlettGodt å høre at det formelle er i orden. Man føler jo av og til man må pynte litt på tingene. Min tittel er blitt "chaplain" i vårt forsøk på å få employmentpass her.
SvarSlettGøy å følge dere. Hils gutta!