Frampeik

"Frampeik" het det i norsktimene på ungdomsskolen, når det et stykke ut i fortellingen kom et hint, helst litt kamuflert, om hva som ville skje til slutt. S-kandidat som jeg var i nynorsk, prøvde jeg ofte å legge inn frampeik i novellene mine. Her en natt ble jeg selv rammet av et frampeik, og våkna med en klar fornemmelse av prøvepakking. Hør bare her.

Jeg drømte at jeg var på ferie i NYC med lille S, slett ikke så usannsynlig - for bare et drøyt år siden var vi der. Hjemreisedagen var kommet, og kort tid før avreise gikk det opp for meg at jeg på ingen måte kunne få plass til mer enn en brøkdel av det jeg hadde shoppet i kofferten. Jeg gikk i gang med å kaste flere par nye støvletter, jakker, kjoler, sko.... da en massiv uling nådde ørene. Ut av vinduet så jeg at ti-tolv politibiler med blålys og sirener skrenset opp og stanset på rekke og rad utenfor vinduet. Alle vi som befant oss i rommet måtte skynde oss bort til vinduet og klaske passene våre opp mot ruten. Jeg skjønte fort hvem de var ute etter - livredd for at stemplene i passet fra mine besøk til Eritrea, Yemen og Saudi-Arabia hadde blitt oppdaget. "Mrs. Raisnes?" skrek de gjennom vinduet. Jeg nikket og gikk ut. "We have a nice surprise for you". Og mot meg, geleidet av en flokk av politimenn, kom en dame i pen drakt fra en av kosmetikkgigantene, som hadde den store glede å overrekke meg litersflaske på litersflaske med vareprøver av de nyeste hudkremene.

Så nå prøvepakkes det, 5 dager før hjemreise. Og nåde den som sender meg vareprøver nå.