Slått ut av migrene (har jeg virkelig arvet det, mamma??) har luke 15 ikke vært det helt store å skryte av. Store deler av dagen ble tilbrakt i sengen, med unntak av et oppfriskende bad på vår lokale strand - der ingen ringere enn en trivelig trønder satt bak meg. Overraskelsen ble ikke mindre (særlig hos han) da vi oppdaget at jeg faktisk kjente barna hans fra lekegruppa på kirka. Verden er liten, og vi fikk oss en koselig prat.
Ellers var det nydelig å møte Sivert igjen. Han har blitt så stor siden luke 11 da jeg sist så han!! Vi hadde litt kvalitetstid på sushi bar og koste oss :-) Tunfisk-maki faller i smak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar