Vilt.

Whitewater rafting, rapid 3. Presten nest bakerst til venstre.

Hadde noen spurt meg for noen år siden, ville jeg neppe svart: Ja, jeg tror at jeg i løpet av en måned vil ha surfet, raftet og spilt paintball, samt gått fjelltur i snøstorm og kjørt jeep i sandstorm. Vel, jeg tok feil. Man formes av omgivelsene, det er sikkert.

Det er mye vilt å oppleve her på Den Andre Siden. Det er nok allerede noen år siden forvandlingen begynte og jeg begav meg ut i skogen, opp i trærne etc (som OJ har all skyld, evt. ære, for). Det som er langt villere, er at vi nå har en guttunge, ja, han er slett ingen baby lenger. Han kan si sitt eget navn (Dziii) når han ser bilder av seg selv. Han maler de vakreste malerier i barnehagen. Han burde imorgen kommet utkledd dit, men siden mamma ikke helt hadde fått med seg at de skulle feire Halloween, må han stille uten kostyme i år. (Joda, jeg gjorde et tappert forsøk i kostymebutikkene - endte opp med å kjøpe hvite frotté-håndklær til å sy isbjørn-kostyme av, men da det viste seg at far i huset hadde levert symaskinen på dynga, måtte jeg bare - kaste inn håndkleet.) Stakkars forsømte barn.

Det vakreste gresskar mamma noen gang har sett. Og plutselig gav halloween litt mening likevel...

Vilt er det at han kan på lang avstand spotte akkurat den rosa cupcaken han MÅ ha i kaffebaren, (ja, jeg har sagt til han at han er gutt). Vilt er det at mamma gir etter. Vilt at han kan plukke ut vår bil på parkeringsplassen utenfor barnehagen, og at han kan forstå to språk allerede.

Kald fjelltur i New Zealand

Rosa cupcakes må være lov for små gutter, særlig på sin egen dåpsdag.

Kledelig antrekk, og Marius forsøker så godt han kan å lære bort surfekunsten. 

Vilt at dere blogglesere er så langt borte. Skulle så gjerne hatt dere her til å ta del i alt det ville. 

LR