På bildet ser vi "huset i Bygland" som vi kaller det. Her var vi hver sommer hos mormor og bestefar. Nå er det solgt. (for en del år siden)
Det var likevel rart å kjøre forbi dette huset med så mange minner både i og rundt seg. Minner som er gode og vemodige. Det å kjøre forbi et minne i Setesdal vekker opp følelser som har likhetstrekker med de følelsene man har når man pakker for å reise til Australia.
Det er noe som er over for denne gang, samtidig som noe nytt skrider fram i lyset. Slik er livet! Rart....
"La fortiden ligge, gi hjertet ditt fred. Tenn nye lys der de gamle brant ned" (AG. Preus, fritt etter Inge)
OJ
Jeg prøver å tenke at vi er heldige som kjenner så godt på tristheten i ta avskjed med hverandre. Heldige som har så gode venner at det røsker i hjertet når de reiser!
SvarSlettMen jeg er jo trist like fullt!